Onsdag 12.januar var dagen jeg skulle utfordre skjebnen på verdens tredje høyeste strikkhopp. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt til å hoppe en gang, men siden jeg fikk et godt tilbud på tre forskjellige hopp så slo jeg til. Det første hoppet var fra Kawarau Bridge. jeg ble litt nervøs i det jeg kom på kanten og kikket ned, men heldigvis var det ikke så høyt(43 m). Litt skjelven etterpå, men det ga seg fort. Antagelig satset jeg litt for mye i det jeg hoppet fra kanten, for buen ble litt for stor og jeg var ca 10 cm fra å nå vannflaten. Litt kjipt og ikke klare å få en dukkert når man hopper over vann. Etter å ha fått av seg alt utstyret var det bare å begynne å psyke seg opp til neste hopp. Neste utfordring var Nevis Highwire som skal være verdens tredje høyeste landbaserte bungy jump. Allerede på vei opp i bussen begynte kroppen og skjelve. Endelig framme på toppen av fjellet blir vi møtt av en sinnsyk taubane som spenner seg over en kløft. Første tanken som slo meg, var at man måtte være idiot for å hoppe ut der. Etter å ha blitt målt å veid en gang til ble vi sendt ut til hoppunktet. På vei ut skalv jeg så ille at jeg ikke turte å ta opp kameraet for å ta bilder engang. Ikke nok med at det er høy. Etter at hoppet er ferdig blir man heist opp igjen de 134 meterne som strikke tøyes til. Hvis man ikke ønsker å bli heist opp igjen med hode hengende ned må man løse ut beina slik at man blir hengende i overkroppen. Ganske mye å tenke på når hjernen har sluttet å fungere for en god stund siden. Husker kun glimtvis hva som skjedde. Fikk nesten nervøst sammenbrudd i det jeg kom ut på kanten og tenkte at dette skjer ikke. Det neste jeg husker var at jeg svevde nedover. Jeg klarte selvfølgelig å bomme på utløserknappen den første gangen, men jeg fikk heldigvis muligheten til å prøve en gang til. Jeg var litt stresset med å nå den på andre forsøk, for jeg hadde ikke så lyst til å bli heist opp igjen gal vei. Heldigvis traff jeg på andre forsøk! Siste hoppet var ikke før 5 timer senere så jeg fikk heldigvis litt tid til å få kontroll over de verste skjelvingene. Etter å ha hoppet fra Nevis var det bare artig å hoppe fra The Ledge senere på kvelden. Der var det litt flere valgmuligheter. Man kunne ta løpefart, saltoer og litt forskjellige ting. Kameraet klikket i det jeg hoppet så det ble ingen bilder på siste hoppet. Jeg ble tilbydd å hoppe på nytt, men jeg takket høflig nei. Tre hopp på samme dag fikk være nok!