Turen startet fra Florianopolis klokken 21 på søndag kveld. Ca 11 timer senere var vi fremme i Sao Paulo. Selv om bussen punkterte ble vi ikke mer enn 1 time forsinket. Fra busstasjonen tok vi t-banen til Adriana.

Vi var fremme hos Adriana rundt 12 på formiddagen. Da hadde enkelte folk allerede stått 3 døgn i kø utenfor stadion, for å sikre seg gode plasser. Det var svært kaotisk de siste dagene før konserten. Tv kanalene hadde reportasjeteam der og billetter ble solgt på svartebørs for 2500-3000 kr. Til og med Bono tok en tur ned, for å hilse på de som hadde stått lengst i kø. Vi ble anbefalt å reise ned til stadion rundt 14 for å være sikre på å komme inn. Vi syntes derimot det hørtes veldig tidlig ut med tanke på at konserten startet klokken 21. Vi planla derfor og reise til konserten ca 17 isteden. Vi tok taxi klokken 16 og skulle bare stoppe og spise litt på veien så var vi klare for konsert. Det å finne et sted og spise ble litt mer problematisk enn vi hadde beregnet, men klokken 18 hadde vi fortært middagen. Da var det bare å finne en taxi som kunne kjøre oss til stadion. Vi pratet med en, men han mente det var svært problematisk og kjøre til stadion nå så sent. Det ville ta lang tid siden det var mye trafikk. Han mente det var lettere å gå. Han fortalte at han pleide å gå ditt på fotballkamper og at det var ca 30-45 min å gå. Taxisjåføren fikk det til å høres så lett ut at vi helt glemte formaningene vi hadde fått at vi måtte ta taxi helt frem.

Etter å ha gått ca 30-40 min begynte vi å lure litt siden vi ikke så noen andre som gikk til konserten. Vi stoppet derfor for å spørre en ny person om veien. Han fortalte at det var veldig langt å gå. Han mente det kanskje var 45 minutter til. Selv om vi var litt bekymret over at gjerdene mot gaten hadde barberblader på toppen fortsatte vi videre og ca klokken 19.30 var vi ved stadion. Vel inne på stadion rakk vi akkurat konserten til Franz Ferdinand som var oppvarmingsband for U2. En helt grei konsert det også.

Klokken 21.30 begynte U2 endelig å spille. Det var en helt fantastisk konsert. Jeg kan med sikkerhet si det er den beste konserten jeg noen gang har vært på. Dagen etter skrev den største avisen at U2 ga gåsehud til 73.000 tilskuere. Det er en påstand jeg absolutt kan gå god for.

Etter endt konsert ble det et forferdelig kaos da 73.000 mennesker skulle prøve å få taxi. Selv om ting var relativt godt organisert skulle det viste seg å bli svært vanskelig å finne en taxi. Vi valgte å gå 2-3 km mot sentrum for å prøve å finne en taxi. Til og begynne med følte vi oss trygge, men etter hvert ble det lengre avstand mellom politipostene og vi vurderte om vi skulle snu, men akkurat da dukket det opp en taxi.

Vi kastet oss inn i taxien i full fart. Litt for fort skulle det vise seg. Etter å ha kjørt et lite stykke ser vi at sjåføren er SVÆRT beruset. Sjåføren snøvler, kaster litt kjeks bakover i baksete i et forsøk på å dele med oss. Han kaster innpå kjeks i store mengder (mest sannsynlig for å døyve alkoholånden). Øynene er omtrent like blanke som Fredrik sine rundt klokken 3.00 på en lørdag. Uansett, etter å ha kjørt på rødt lys 5 ganger, kjørt mot en enveiskjørt gate i tillegg til noen u-svinger rundt omkring i Sao Paulo begynte vi å nærme oss leiligheten. Om taxisjåføren ikke var svimmel fra før ble han det hvertfall på slutten da vi skulle prøve å forklare siste del av veien. Etter å ha prøvd både høyre, venstre, rett frem og tilbake igjen i samme kryss fant vi endelig leiligheten.

Neste dag fartet vi litt rundt i sentrum. Vi reiste blant annet til en kjent handlegate i sentrum hvor vi egentlig ble anbefalt å ikke oppholde oss. Etter å ha konferert med politipatruljen i nærheten av gaten tok vi til slutt turen inn der, selv om det kunne være litt farlig. Senere på kvelden ble det middag før vi reiste videre til karnevaløvelse.

Bilder fra Sao Paulo finner du her.