Vi ankommer Rio den 22.februar på kvelden og blir hentet på busstasjonen av Adriana og broren. De tar oss med til leiligheten deres som ligger i Barra, et området som ligger ca 10-15 km utenfor sentrum av Rio. En kjempeflott leilighet som ligger i stille og rolig omgivelser. Etter en kjapp dusj satte vi kursen mot en av de lokale resturantene for og spise middag og slappe av med en øl.

Neste dag tok vi bussen inn til sentrum og kikket litt. Adriana guidet oss rundt fra severdighet til severdighet. Adriana har forresten vært utvekslingsstudent i Norge så hun prater også norsk. Heldigvis en jeg endelig klarte å kommunisere med. Utpå ettermiddagen møtte vi en mann som sa at området vi befant oss i var farlig etter kl 18 på kvelden. Vi befant oss da under den hvite trikkebruen som går over til Santa Theresa. Vi satte da opp tempoet et par hakk, for å komme oss tilbake til sentrum før mørkets frembrudd. Tilbake i sentrum stoppet vi på gamle ærverdige Confeitaria Colombo. Etter å ha smakt på et par kaker reiste vi tilbake til Barra. Kvelden ble rundet av med en tacomiddag.

Fredag skulle Naila ta tofel-testen. Siden testen begynte klokken 9 måtte vi stå grytidlig opp denne dagen. Mens Naila har testen reiser Vibekke og jeg på en favelatur. Vi besøker en liten favela i tillegg til Rocinha som er den største favelaen med ca 160.000 innbyggere. På grunn av en pågående krig mellom to av de rivaliserende narkogjengene i Rio har politiet rigget seg opp med pansrede kjøretøy ved inngangene til Rochina.  Senest 2 dager i forveien hadde en liten hær fra den andre gjengen prøvd å ta seg inn i Rochina. Det endte med skuddveksling og 6-7 dødsfall. Verken Naila eller Ariana hadde lyst til å være med på det så det passet greit å gjøre det mens Naila hadde eksamen. Turen var uansett kjempebra og anbefales til alle som har planer om å besøke Rio.

Lørdag var det gatekarneval i sentrum. Jeg vil anta det var mange hundretusen personer samlet i noen få gater i sentrum. Vi sto som sild i tønne, gradestokken viste ca 35 grader og det var tilnærmet skyfri himmel. Med andre ord en relativ varm opplevelse. Kanskje var det derfor naboene rundt paradegaten oppe i Santa Theresa litt senere på ettermiddagen hadde funnet frem hageslangene sine. De sto langs veien og spylte oss ned i det vi passerte gårdsplassen deres. Det at jeg var en av de få turistene i toget var nok også med på å gjøre meg mer en gjennomsnittlig våt. Dryppende er nok mer beskrivende. Det var ikke bare naboene som la merke til "turisten". Også 3 kraftige tvilsomme negere hadde fått øynene opp for meg. Med tanke på at tema for mange av guttene på karnevalet var dameklær, var det lite betryggende at disse 3 broilerne sto å hylte americano og fuck fuck. Med sammenknepne rumpeballer og et taktomslag som kunne parkert Hushovd i spurten kom jeg meg heldigvis helskinnet vekk fra den gaten. På vei tilbake til sentrum går vi oss bort, men plutselig kjenner vi oss igjen fra i går. Vi er plutselig under den hvite trikkebruen igjen....Vi tenker litt på hva mannen sa i går før vi kikker på klokken og den viser 19. Uten at vi har så mye valg fortsetter vi taktfast mot sentrum hvor vi tar buss hjem kvelden. Senere på kvelden var vi ute og spiste. Vi skulle egentlig på Hard rock, men det var stengt så vi avrundet kvelden med en biff på den australske resturanten "Outback" isteden.

Søndag sov vi lenge. Litt utpå dagen tok vi en tur på stranden (Ipanema). Der møtte vi igjen venninnene til Adriana. Bortsett fra å slappe av på stranden gjorde vi ikke så mye mer den dagen.

Mandag var det ny dag med karneval. Vi skulle møte en del venninner av Adriana på en gatefest på kvelden. Vi tar bussen inn til Botafogo og spørr bussjåføren hvor langt det er å gå. Han mener det er ca 30-45 minutter å gå, men mener det ikke er noen god ide. Han anbefaler taxi. Vi ender likevel opp med å gå ca 40 min gjennom noen skumle bakgater. Her burde man helst hatt øyne i nakken. Kanskje har Fredrik fått tips om våre ville utflukter i Brasil......Jeg får hvertfall en melding med pris, kontonummer og kid mens jeg er i Rio. Prisen har øket med kr 500 fra den avtalte summen. Er det dette man kaller risikotillegg? Etter å ha tatt noen øl og danset litt i gatene satte vi kursen videre til Sambadromen. Vi kommer ditt rundt 23-24, men det er tydeligvis alt for tidlig til at svartebørshaiene hadde begynt å senke prisen. De argumenterer med at den beste sambaskolen skulle ha showet fra 24-01. Vi ga beskjed om at vi kom tilbake etter 01 for å sjekke prisen igjen da. De prøvde å overbevise oss om at vi var skikkelig teite siden de kom til å bli solgt før den tid. Vi ruslet isteden litt rundt stadion å kikket på alle skolene som sto i kø for å vente på sin tur til å opptre. klokken 01 tok vi igjen turen bort til "haiene". Prisen hadde nå sunket litt og det var en runde med knallharde forhandlinger. Vi klarte likevel ikke bli enig. Vi bestemte oss derfor å sette oss ned å spise litt rett ovenfor svartebørshaiene. Den psykologiske krigføringen var nå i ferd med å nå høydepunktet, men etter ca en times matpause gikk vi seirende ut av duellen. Da var prisen blitt senket fra 60 til 15. Ca klokken 02.30 var vi inne på stadion. Etter ca 20-30 minutter følte vi egentlig vi hadde sett nok. Det er faktisk ganske kjedelig å se på så en halvtime er egentlig mer enn nok. Showet varer egentlig i 8-10 timer. Hvordan folk klarer å sitte å se hele forestillingen kan jeg egentlig ikke fatte! Det er faktisk mer spennende å gå rundt blant deltagerne utenfor stadion, men en kjapp tur inn på stadion anbefales det også.

Tirsdag var turen kommet til å utforske sukkertoppen. Det var kjempeflott utsikt fra toppen av kabelbanen. Kanskje enda bedre enn fra fjelltoppen hvor Jesusstatuen står. På kvelden spiser vi grillmat på favoritt restauranten våres fra i fjor. Det var minst like godt i år også!!!

Onsdag var det på tide å sette kursen tilbake til Florianopolis igjen. Vi var tidlig oppe å pakket før Adrian fulgte oss bort til bussen. Det var en lang busstur vi hadde foran oss. Først en time til busstasjonen i Rio, deretter 6 timer til Sao Paulo og 10 timer fra Sao Paulo til Florianopolis. Allerede i det jeg satt meg på bussen begynte jeg å savne Rio. Rio må være en av verdens flotteste byer. At vi bodde så bra å hadde vår egen private guide gjorde ikke oppholde noe mindre vellykket.

Bilder finnes her.