Vi sto opp klokken 6 på morgenen for å rekke 7 bussen fra Queenstown til Christchurch. Vi ankom flyplassen ca 15.30 som var ca 1 time før flyet mitt gikk. Fordi Annette kjøpte den siste billetten på flyet til Auckland så måtte jeg ta et fly som gikk en time tidligere. Ventet lengst mulig før jeg sjekket inn i Auckland i håp om at Annette skulle komme, men da det var 30 min igjen til flyet gikk måtte jeg bevege meg mot gaten. Jeg ble stoppet på vei inn i avgangshallen siden jeg ikke hadde betalt en avreiseskatt på 125 kr. Ingen hadde informert meg om at man måtte betale en skatt for å slippe ut av landet. Uansett, jeg ble høflig henvist til en relativt lang kø rett borti korridoren. Jeg var tydeligvis ikke den eneste som ikke visste om denne skatten. Endelig ferdig med skatten stresset jeg tilbake til sikkerhetssjekken igjen. Den gangen kom jeg gjennom første hinder, men da jeg skulle vise boardingpass og pass viste det seg at jeg hadde mistet boardingkortet. Nå begynte jeg å bli virkelig stresset. Kun 15 minutter igjen til avgang, og jeg måtte ned å sjekke inn igjen på nytt. 10 minutter igjen til avgang var jeg igjen på vei til gaten. De to første hindrene gikk greit, men denne gangen ble det stopp på post tre. Røntgen av håndbagasjen viste en potensiell "bombe". Etter å ha pakket ut av baggen viste den farlige gjenstanden seg å være barberskum. Med 5 minutter igjen til avgang var det bare å løpe til gaten. Til min store overraskelse hadde ikke boardingen begynt da jeg kom fram, enda det hadde stått boarding på alle skjermer på flyplassen de siste 40 minuttene. Da var det bare å lokalisere søstern. Etter en kjapp gjennomgang av lokalet konstaterte jeg noe bekymret at hun ikke var der. Prøvde å ringe henne, men fikk ikke noe svar. Ja ja, hun kommer vel etter rakk jeg å tenke, før en temmelig amper Annette kommer ramlende inn i avgangshallen. Flyet hennes hadde vært over en time forsinket og det var grunnen til at Fiji flyet var holdt igjen.

Reisevante Annette hadde vært en smule bekymret, over at hun fortsatt befant seg i Christchurch da boardingen til Fiji egentlig skulle startet i Auckland. Det hadde visst blitt ganske ampert på flyet da det var fullastet med amerikanere som også skulle via Fiji til LA. Det tok nesten en time før de ble informert om at flyet var holdt igjen. På flyplassen i Auckland gjorde Annette akkurat samme feil som meg. Hun hadde ikke betalt skatt og ble henvist til samme lange køen som jeg ble, men i motsetning til meg valgte hun uttrykket "fuck" til sikkerhetsvakten. Det skulle vise seg å få visse konsekvenser senere. Først måtte de finne ut hva som pep i metalldetektoren. Det var en omstendelig prosess som var svært tidkrevende. I tillegg syntes de håndbaggasjen så noe tung ut. Den måtte selvfølgelig veies og kontrolleres og da fant de ut at den hadde en overvekt på 2,5 kg. En slik dramatisk overvekt var ikke noe som kunne overses slik uten videre, men etter mye om og men kom hun seg til gaten hun også. Rød i toppen og en smule stresset klaget hun sin nød over hvor forferdelig det var å være utenfor Norges grenser. Heldigvis fikk vi utdelt øretelefoner på flyet!