I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt til å stoppe på New Zealand denne gangen, men det ble et ufrivillig stopp på 2 dager. I utgangspunktet har jeg ikke så begeistret for New Zealand og hvertfall ikke Air New Zealand. De av dere som vurderer å fly med dette selskapet. La det være absolutt siste utvei!! Servicen er relativt dårlig på alt fra billettsalg, punktlighet på rutene til servicen om bord. Vanligvis sover jeg hele veien mens jeg flyr, men hos Air New Zealand har jeg faktisk ikke sovet et minutt enda! Og jeg har faktisk hatt en effektiv flytid på 31 timer med de i perioden januar til og med juni.

Uansett om jeg vil eller ikke så må jeg bli på New Zealand i 48 timer. Det hele fikk en dårlig start med en striks dame i passkontrollen. Hun ser på passet mitt og lurer på hva jeg skal for noe. Jeg sier jeg skal prøve å komme meg til Brisbane så fort som mulig. Kanskje allerede i dag hvis det er noen "stand by" billetter. Du har ingen billett konstaterer damen med et sarkastisk flir rundt munnen. Nei, jeg skal prøve å få en stand by billett gjentar jeg. Videre lurer hun på hvor jeg skal bo. Jeg gjentar igjen at jeg håper jeg slipper å være på New Zealand. Uten billett og sted å bo blir hun dessverre nødt å ringe sikkerhetsvaktene sier hun. Det er tydeligvis en overhengende fare for at jeg ønsker å bli værende i dette elskverdige landet. Jeg prøver å be henne ta det litt med ro, for å forklare at jeg faktisk har en billett til Fiji tidlig morgenen etter, men at det blir en omvei for meg å reise ditt når jeg skal til Brisbane. Så isteden for å sitte enda 3 timer på fly lar jeg heller være å bruke den billetten. Dessuten har jeg også reservert en billett fra Auckland-Oslo hos STA travel i Auckland som jeg kommer til å bruke dersom det ikke er noen stand by flights.

Jeg mistenker henne for ikke å ha hørt så mye på det jeg fortalte for i det jeg avsluttet siste setning ble jeg prikket på skulderen av av to kraftige karer som ba meg bli med. Første tanken som slo meg var at dette kom til å ta tid, og det gjorde det også. Nesten 3 timer!! Det var full sjekk av absolutt alt. De lurte på hvorfor jeg hadde ombestemt meg og ikke ville til Fiji, hvorfor jeg var i New Zealand igjen alt nå siden jeg hadde vært der 2 uker i januar også. Det var faktisk så ille at jeg måtte tegne opp hele reiseruten min de 2 ukene jeg hadde vært der. Jeg fikk inntrykk av at jeg var en storstilt narkotika smugler som tjente drøssevis av penger på det siden jeg hadde råd til å reise så mye. Jeg prøvde å fortelle han at jeg hadde vært hjemme i Norge og jobbet i 3 uker og at det hadde finansiert turen. Han tvilte tydelig fortsatt på dette og lurte på hvordan jeg hadde betalt flybillettene. Jeg fortalte han at jeg alltid betalte med kredittkort. Da tok han kreditt kortene mine og forsvant i 15 minutter uten at jeg hadde noen anelse hva han drev med.

Han kom hvertfall tilbake etter hvert. Da ba han meg pakke ut av sekken! En sekk som nå veide 36 kg og måtte pakkes med millimeter presisjon for å få plass til alt. Etter å ha sjekket alt innholdet ble jeg endelig klarert til å forlate flyplassen.

Men problemene ga seg ikke der, det ble mer problemer noen dager senere  på vei ut til flyplassen. Flybussen hadde akkurat kjørt når jeg kom til bussholdeplassen så det ble 20 min og vente på neste. Egentlig ikke noe stort problem siden jeg hadde beregnet å reise fra sentrum ca 2,5 timer for flyet gikk. Da jeg hoppet på bussen var det fortsatt 2 timer og 10 min til flyet gikk. Det skulle derimot vise seg at det var kø ut av Auckland så minuttene føy fort. I tillegg var det  lite bensin igjen på bussen så bussjåføren må lete etter bensin stasjon. Kanskje lengste diesel fylling jeg noen gang har opplevd. Først er det kø til pumpen, så setter han den på automat fylling og går inn å stiller seg i kø. Da han kommer frem må han ut igjen for å legge pumpen på plass siden de ikke får registret det ellers. Da havner han selvfølgelig bakerst i køen igjen. Etter bensinfyllingen måtte vi kjøre et stykke tilbake siden vi hadde kjørt en omvei for å komme til bensinstasjonen. 1 time og 45 minutter etter at jeg gikk til bussholdeplassen er jeg fremme på flyplassen.

Nå kan vel ikke mer gå galt tenker jeg, men joda........ Bussjåføren har vært litt stresset og husker ikke hvem som har betalt. Jeg forteller han at jeg ga han en retur billett som han la i en pose på vinduet. Han er tydeligvis ikke sikker på dette og haler ut tiden jeg ikke har. Til slutt gikk jeg bare. Heldigvis ingen sikkerhetsvakter i nærheten denne gangen! Vel framme ved innsjekkingen får jeg beskjed om at jeg ikke har visum til Australia. Jeg spør damen om hun skriver passnummeret riktig, for det hender man må ta bort de to første og de to siste numrene. Dette hadde hun prøvd og hun hadde også prøvd å skrive etternavnet med bare en A. Løsningen ble at hun ringte de Australske visummyndighetene, for å sjekke opp. De bekreftet at jeg kunne reise inn og ut av Australia så mye jeg ville fram til mars 2006. Helt utrolig, men de numrene hun hadde glemt å fjerne var selvfølgelig de første og de siste i passnummeret!!!

Uansett, 15. minutter før takeoff var bagasjen sjekket inn. Da gjensto det bare å betale avreiseskatten på 125 kr i banken. Heldigvis ingen kø eller problemer. Endelig på vei til Australia!!