|
Vi valgte å reise på en to dagers guidet
busstur med King Fisher til Fraser Island. Siden hele øyen kun består av
sand så er det nødvendig å ha 4 WD for å komme fram der. En utrolig sprek
buss og en gal guid skulle vise seg å bli særdeles spennende. Ingen
skjønte hvorfor vi ble tvunget til å ta på oss sikkerhetsbeltene før vi
kjørte, men det varte ikke mange minuttene før vi forsto at det var
nødvendig. Med fart på ca 50 km/t, en vei som var like bred som bussen og
dumper på ca 1 meters høyde hadde vi nok ligget strødd i midtgangen hvis
det ikke var for sikkerhetsbeltene. Første dagen var vi å kikket på Lake Mckinsey, silent river og en innsjø til før det var middag i Dingobaren. Ved lake Mckinsey møtte vi på en iguana som veldig gjerne ville ha lunsjen våres. Vi møtte også på en slange på vei ned til innsjøen. I utgangspunktet trodde vi at det ikke fantes slanger på Fraser, men der tok vi skammelig feil. I følge guiden levde det 20 forskjellige typer på øyen og seks av de var på listen over de ti giftigste slangene i verden. I tillegg hadde de mistet en person på tur en gang. De hadde funnet skjellete en stund senere så de antok at han var blitt bitt av en slange. Det var derfor de var blitt så nøye med å telle alle personene før de forlot et sted. Dette informerte de selvfølgelig ikke om før vi var ferdig med turen. Godt var nok det, for jeg tviler på at Annette hadde vandret rundt i jungelen og badet i et vann med sjøslanger hvis hun hadde vært klar over det på forhånd. Etter at middagen var fortært var det underholdning og noen pils som sto på programmet. Først var det en spørrekonkurranse. Laget våres som besto av 6 nordmenn og en svenske endte desidert sist, men vi fikk hvertfall en mugge øl i premie for tidenes dårligste innsats. Etter hvert ble det lekket informasjon om at jeg hadde bursdag. Baren syntes dette måtte feires og tilbydde meg en kjempedeal. Hvis jeg klarte å drikke 12 Cowboyshot mens de sang bursdagssangen skulle jeg få shotene. Ingen problem for en gammel sambuca fantast tenkte jeg og slo til. Til stormende jubel fra salen gikk de ned, og med et par toner ekstra på slutten var jeg innenfor tidsfristen. Resten av kvelden var utrolig artig! Like artig var det ikke når klokken ringte klokken 6.30 dagen etter. Tanken på å hoppe bortover de veiene en hel dag fristet ikke. Utrolig nok klarte jeg å sovne på bussen på vei bort til første post for dagen. Uansett, jeg ble brått vekket opp igjen i det vi traff en kjempedump. Hodet dundret inn i vinduet. En liten kul ble det, men ellers ingen varige men. Resten av bussen fikk seg igjen en latter på min bekostning. Ikke lenge etter var vi framme på Indian Head. Der ble jeg utnevnt til turansvarlig av guiden. Ikke nok med at jeg skulle passe på meg selv, nå skulle jeg også passe på at alle andre kom seg til bussen. Virket som guiden syntes det var svært artig å gi den oppgaven til meg. |
|
